Jeg har alltid ønsket meg hund.
Men jeg vokste opp med en mor som hater hund.
Hadde det vært opp til pappa hadde jeg fått hund.
Men
da jeg ble voksen og kunne kjøpe meg min egen hund,
bodde vi i en 3 roms
leilighet i OBOS.
Der var det ikke lov å ha hund.
Men etter hvert ble
jentene større og savnet etter hund ble stort for oss alle fire.
Vi
bestemte oss får å flytte fra Oslo til Sarpsborg,
da kunne vi også få
oss hund.
Vi
begynte å lette etter hvilken rase vi kunne tenke oss.
Jeg er noe
allergisk for enkelte raser.
Vi leste det som var å finne om hunder.
Svigerfar hadde en Irsk terrier og min tante Inger og onkel Knut har
alltid hatt Ruhåret Fox terrier.
Så vi viste at vi likte terrier gemytt.
Men det mange fine terrier, både i størrelser og hår lag.
Vi
dro på utstillinger og leste om de ulike terrierne.
En dag kom Trond
hjem og sa at han hadde sett verdens fineste terrier.
Det var en
Manchester terrier.
Samme helg var det utstilling i Østfold hallen.
Jentene og jeg dro ditt.
Der traff vi Kirsti og Eirik Kahrs.
Vi fikk
hilse på deres hunder !
Vi var solgt!
Nå
var det finne en MT valp.
Men det var ikke lett.
Vi var i kontakt med
oppdretter her i Norge og i Sverige.
Det var bare å stille seg på vente
liste.
Vi hadde bestemt at vi skulle ha ei tispe.
Vi ventet på at det
skulle komme valper hos Grete og Ole Jan Bertelsen.
Dessverre gikk tispa
tom.
Men Grete sa at Mariann Pedersen hadde parret med deres
hanne og fått to gutter valper.
Det
ble familie råd,
vi ble enige om at Ada og jeg skulle dra til
Krokstadelva,
og se på gutten.
Det var jo ei tispe vi skulle ha.
Vi kom
til Mariann og fikk se to hele skjønne gutter.
vi kunne ta en gutt.
Det ble lange 5 uker før Ada og jeg dro den 6 september 03 til
Krokstadelva
og hentet vår Loke.
Lykken ble stor i familien Yssen da vi kom hjem med Loke.
Vi elsket han over alt på denne jord.
Desverre gikk Loke bort høsten 2017
men han ble starten på vårt liv med
Manchester terrier
Manchester terrier
var og er vår rase.
Manchester terrier
var og er vår rase.
Deilig rase. Jeg måtte sloss litt før jeg fikk min egen hund. Min første rasehund ble dobermann, kanskje det er derfor jeg har sett litt ekstra på MT når jeg treffer en på utstilling. Etter 10 år med dobermann har det blitt 33 år med norsk buhund. Har min siste buhund nå, men hun er bare en "ungdom" på 8 år. Når hun er borte, så blir det ny hund på meg, kanskje jeg skal se litt nærmere på en MT.
SvarSlettKlæm fra mæ